Chopin på en søndag

Søndager er en dag jeg tar det med ro...forsøker i alle fall. Om jeg så befinner meg hjemme på Eidsvoll Verk, på hytta, i Roma eller Wien. Det er også noe hellig med denne ene dagen i uken, ikke bare at det står i selve boken, men også at dette er en dag som jeg forbinder med å stå omtrent opp med solen, for å spise rolig en bedre frokost med bakerverk med en sprøere skorpe enn hva man kan drømme om hjemme i Norge, alle fantastiske smaker og nypresset juice av frukt som neppe har reist lengre enn to timer. På vei ned til Petersplassen for å motta Hans Hellighet Pavens velsignelse kan morgenkaffen inntas på uttalige små og store familiedrevne Caffèterie, enten om man har ruslet rolig ned de store travle gatene fra Prati, tatt trikken fra koselige og trange Trastevere eller kommet med buss nr. 64 fra Piazza Venezia til Piazza Risorgimento.

Men jo, en Romaguide får vi komme tilbake til senere, for dette innlegget skal tilegnes den polske komponisten Frederic Franciszek Chopin som hadde sitt 200 års jubileum i Mars i fjor. Det er sagt om Chopins elegante pianoverk (skjønt han skrev utelukkende kun for piano, bortsett fra to pianokonserter hvor orkesteret spiller i en evighet før flygelet tar over hele jobben selv) at når man spiller eller har spillt disse har man grått over synder man aldri har begått og sørget over tragedier som aldri har funnet sted. Det er noe med denne blandingen av både sorg og lengsel, samt glede og små tekniske utfordringer som får Chopins musikk til å bli så spesiell i den romantiske æra. Siden Chopin dro i tidlig alder fra Polen til Paris og spilte der i små salonger, har vi fått en blanding, men det polske er alltid representert på en eller annen måte i musikken. Mens elegansen i de mange av cantabilebevegelsene som ligger i understemmene i blant annet hans 21 noctuerner, er som vann...eller som Chopin alt ettersom hvordan man ser det.
Chopin for meg er de 19 første noctuernene spesielt, noe jeg kan gå en hel dag og lengte hjem til, bare å få spille litt...en liten noctuerne, få sørge sammen med min døde polske venn. Slik som på en søndag, bare skru av samtidsstykkene på NRK Klassisk, åpne opp flygellokket på fullt for så å avdekke det sorte og det hvite under klaviaturlokket på min trofaste Heinrich Haegele Aalen-Stuttgart, for så å slippe sorgene løs. De bølgende cantabile i bunnen, den vakre melodien som beveger seg med stemningene på toppen og ikke minst, hødepunktene hvor opptil 48 små toner i de aller øverste av de 88 tangenter skal presses sammen i en og samme takt.

Noen ganger får jeg lyst til å bare sitte oppe om natten og la disse sorgene slippe løs, rolig over havet av sort og hvitt, i mørket, med minner om en vakker tid.

Hermés Rocabar

Jeg lovet jo litt at dette skulle bli en liten smule moteblogg også, så da får dere få mitt første innlegg i den rettningen.

De som kjenner meg godt vet at jeg er og har alltid vært opptatt av dufter, og lukter tonene bedre enn mange andre og gjengir ofte ordrett tankene fra "nesen" bak duften selv.

Mitt første parfymeinnlegg skal jeg dedikere til en av klassikerene blandt litt bedre herredufter, Rocabar fra vår alles Hermés i Paris, som jeg nå nettopp har brukt for andre gang i dag.
Rocabar ble innført i 1998 og er noe jeg vil kalle en oransje til rød duft, med sin start av dempet sitrus med litt varme knitrende inni seg, noe som beveger seg til en varm og floral duft ettersom vi kommer inn i mellomnotene. Parfymen er basert på mest trenoter, hvilket gir varme og sødme, men i forskjellige scener mellom topp-, mellom- og bunnotene ettersom denne herligheten starter med lyse og lette blomster og går mot de tyngre som fioler, samtidig som at sitrusnotene av sitron og bergamot gir seg. Bunnotene er basert på blant annet patchouly og vanilje.
Litt av det krydderet, som kardemomme, som er tilsatt i denne gjør dette til en treaktig krydret duft, men samtidig en veldig søt duft, til tider litt i det søteste laget, men dette regulerer seg etterhvert.

Til å være en Eau de Toilette er denne ganske så langt holdbar, hvilket tyder på at konsentrasjonen av ren parfyme er høy til å gå under denne betegnelsen, kanskje nesten en Eau de Parfume, men dette kan også ha noe med Hermés sine råvarer og deres destilasjon å gjøre.

Amund helt kort om Treider - Fordi Siham ville at jeg skulle skrive om dette.

Dedikert til alle undrende utenfor Treider (gjerne i Eidsvoll).

Ja, som tittelen til dette innlegget tilsier skal dette være et aldri så lite innlegg om vår kjære,
pengeslukende inngangsport til et ellers så lukket studium - Jus.

Treider College, med sin avdeling kalt jus, befinner seg eksklusivt ved adressen Kristian August gate 21, ja, det er den lille, røde bygningen, som derav har navnet "Pepperkakehuset" eller "Det nedlagte privatsykehuset", vis a vis Tullinløkka, denne parkeringsplassen ingen noen gang får bestemt seg for hva det egentlig skal bli ut av, inneklemt mellom Universitetet og Nasjonalgalleriet på tre sider, og med en grønn Bratwürst tvers over som Nasjonalgalleriet får ørene fulle av kjeft for.

1.1
Jeg vil først og fremst bare ta for meg Jus, siden det er denne jeg kjenner kun fra innsiden av. For å være ærlig trodde jeg i August når jeg startet på dette studiumet at dette var et slags prosjekt for å samle alle pappaguttene på et sted, så skulle vi skryte uhemmet av oss selv. Avsløringen er at der tok jeg feil, Treider er rett og slett ikke snobbete, det er i tilfelle opp til hver og en. Her er det omtrent alle mennesker med kun et felles mål for øyet: Å bli forretningsadvokat, og at vi akter å betale per dags dato å betale 41 500 norske kroner i året for å få diverse gode advokater til å fortelle oss hvordan.

1.2
Menneskene ja, det har jeg vel beskrevet nok allerede, men noen tegn for å kjenne igjen noen skal dere alltids kunne få: UGGs, Mulberry (alle modeller), evt. Louis Vuitton bag i mønstrene Monogram Canvas eller Damier Ebene modellene Speedy og Neverfull er de mest populære, ikke alle har hørt om t-shirts, og Ralph Lauren, Lacoste og Tommy Hilfiger er godt representert, i absolutt alle kategorier. Ja, og en ting til, å virke litt småproff er det aller viktigste, så en god telefon og lesebriller er så absolutt en nødvendighet, og ikke minst Macfaktoren er høy.
Ut i fra dette kan det tenkes at dere tenker: a) Du sa ikke snobbete?! b) Bare Oslo Vest og Bærum som sikkert går der.
Men til dere alle, nei igjen, dette er det merkligste av alt, selv om at osen av Creed og Guerlain kan ligge tykt der inne, er det et mangfold uten like...ikke alle er som alle andre, men mange er like.

1.3
Personalet er det andre som her skal drøftes, som sagt møter vi alskens gode advokater i vårt lille pepperkakehus, store som små, private som offentlige, og selvfølgelig noen bedre enn andre, selv om at det er et tabubelagt tema, men trivelige mennesker er de så absolutt. Det hender jo også at en og annen professor fra UiO stikker innom for å banke litt fornuftig innhold inn i våre fortapte sjeler, det synes vi er interessant.
Den største forskjellen jeg ser i min hverdag fra Eidsvoll VGS må være hvor hyggelige de er på administrasjonen, "HVA VIL DU?!" er byttet ut med "Hei, hva kan jeg hjelpe deg med i dag da?"...vi kan ikke unnlate å nevne Lisbeth, verdens mest smilende og hyggligste kontordame, uansett om det er advent, en lørdag med prøveeksamen eller brannalarm og følgende evakuering er Lisbeth alltid bli og hyggelig mot alle de lovende advokatspirene. Nei, vi kan ikke savne tilsvarende avdeling på Eidsvoll VGS.
Ja, og for Guds skyld, vår faglige leder, Erik, opprinnelig fra Stange ute på Hedmarken, bosatt i Hamar sammen med sin kone Pia. Erik er vår manager, en som alltid motiverer oss på det verste ved å skrive "Jus(s) er gøy!" med smiley i utropstegnet på tavlen og alle ark vi får utdelt, absolutt alle, og det er ikke få. Er det noe som er uklart (hvilket det som regel er) er dette oraklet i Delphi, vi blir rettet inn på hovedsporet igjen, noen ganger klarere enn andre, men på riktig spor kommer vi uansett.

1.4
Det siste punktet skal jeg bruke om oss Treidere generellt.
For de som tror at vi ikke trenger å jobbe fordi dette er en flott privatskole, tar dere feil. Vi har også offentlig 8-timers dager, akkurat som de på UiO, men hvor mye vi gjør ut av det er en annen sak, noen uker bare suser vi rundt og diskuterer de mest diffuse ting innen emnet vi jobber med, mens andre uker jobber vi ræva av oss. Vi alle går i det daglige (selv på 1. Avdeling) rundt og venter på å bare få tildelt en traineeplass hos Thommessen, uansett hvor tidlig det kan være å tenke på det.
Hvor mange liter kaffe vi konsumerer på en gjennomsnittlig arbeidsuke er vanskelig å si noe sikkert om, men det er noe av det vi forbruker mest (bortsett fra papir, markeringstusjer og advokater).



Ansvarsfraskrivelse - Jeg, Amund Klauseie Bekken, fraskriver meg alt ansvar ved dette innlegget for at noen kan føle seg over middels fornærmet, alt er positivt ment og baserer seg på min personlige oppfattelse. 

Pre

Jaja, så har jeg etter mye om og men fått min egen blogg jeg også da...håper dere er fornøyde nå. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg egentlig ikke forstår helt vitsen med dette å blogge, eller å ha sin egen blogg, hvem leser andres sære meninger uansett...for å ta litt pre om dette: For noen dager siden fikk jeg spørsmålet fra en venn om jeg ikke hadde min egen moteblogg, jeg svarte jo nei. Så derfor har jeg nå laget min egen lille blogg, om det blir en moteblogg får vi nå vente og se, men jeg lover dere mange av mine gode klassiske meninger om at mulig. Altså kommer noen av dere til å like mitt "uutviklede prosjekt" noe grusomt mye, mens det selvfølgelig kan være til irritasjon for mange av dere andre uten at vi behøver å nevne navn med en gang.

Velkommen til dere alle.