Ingenting uten Bring?

Dedikert Siham Himmich.

Våren betyr som kanskje mange vet syklister, særlig de mest harde av dem. Med sine hjelmer som aliens, syltynne dekk og litt for små fargerike drakter farer de rundt om kring. Bilistene har en evig kamp med å kaste dem ut i de mange nye fine gangveiene, mens fotgjengerene ber dem om å holde seg unna der man går. Sistnevnte lidere skal denne gangs innlegg omhandle.

Ved Tullinløkken, som nettopp har mistet sin grønne Bratwurst for en måned eller to siden, må det tydeligvis holde til noe for postens bedriftsarm, Bring. Her kommer disse limegrønne kondomracerene rundt hjørnet på fortauet og i veien så alt i fra lovsamlinger og solbriller til kaffekopper og turbaner holder på å gå heden. Livsfarlige får de vite at de er (det skal dere i hvertfall ha mitt ord på), her de bare brøyter seg frem i full fart, og den stakkars fotgjenger som ser noe grønt hundre meter borte komme i mot seg, hiver seg bort i noe han tror er siste øyeblikk. De går altså i følge offrene på helsen løs. Man må omtrent noen ganger bli paranoid, at vi har en trikk som prøver å drepe oss noen ganger om dagen er vi vant med, men disse fantomene dukker opp over hele området, uansett hvor vi befinner oss, man kan lett sette sin Chablis i halsen (eller andre steder) når disse farer gjennom trafikken, med en finger i luften, og med kjeften på vidt gap og i verste fall rett mot deg.

Det er kanskje noe med det at posten skal frem.

Med ønsker om en fremdeles usedvanlig god Påske

På Domus Nova

Dedikert Eilert Haug Flyen som takk for å minne meg på å blogge.

        På vei opp mot St. Olavs plass (ja, der med den flyvende aluminiumsfolien) i Pilestredet, står denne massive Stalinblokken vis a vis Helsedirektoratet. En 8 etasjer høy trekantet Legokloss laget i noe som tilsynelatende likner på Lecablokker. Det er noe dystert over dette stedet.

Innvendig skulle det virke lysere, dette er jo tross alt kanskje norges største lekeplass hvor landets kommende jurister har det ustyrtelig morsomt fra morgen til kveld. Inne i sin lille bunker har de alt det meste de trenger, fra det mest nødvendige til franske kokker, Akademika og bønnerom. Lesesaler er det mer enn nok av, dog kanskje ikke alle er der like mye, mens noen har mildest talt flyttet inn. Essensen er at de skal sitte her og grave seg ned i sin juridicum, det vil med andre ord si: hold kjeft, hold øynene i bøkene dine og bruk markeringstusjen på alt du finner minimum 8 timer i strekk daglig. Og for Guds skyld, ta med termos!

Denne lille perlen er ikke helt som andre områder av universitetet, her er det faktisk en viss likhet mellom menneskene som oppholder seg der, med noen få unntak. Kanskje en drøm for markant røde, men så lett er det nok dog ikke, for den store majoriteten (bortsett fra de tilsynelatende "normale" menneskene her) er innbitte i kategorien preppy...og disse stemmer neppe på Rødt om så er. 

Mange som går inn og ut av Nova tror ofte at de er litt mer verdt enn alle andre på gaten (siden de studerer jus selvfølgelig) og enkelte elsker å ikke en gang ofre tanken på å forsøke å skjule dette. Leter man etter noen som på helsen løs hiver seg over de mest vågale juridiske problemstillinger er dette stedet, egentlig for å lete etter jusstudenter generelt.

Noen som tydeligvis (skjønt de kanskje ikke får blitt tydelige nok) forstått dette er diverse advokatbyråer og andre reklamekåte instutisjoner, med sine flygeblader som elegant kastes ned i de flittige studentenes bøker. Enkelte er flinke nok til å kun legge propagandaen på de tomme plassene. 

De umotiverte er forsåvidt å finne foran de tre heisene i trappegangen, i håp om at den midterste døren en dag vil åpne seg. 

I morgen vil det være en ny sol som går over vår trekantede Lecablokk, med de tykke vinduene, hvor forhåpningsfulle leser, stille og notatskrivende med en arbeidstid fra 8 til 20...kanskje får vi en ny invitasjon til kurs i morgen også.