Norway Elections: Go to gate

Første del av Politikken

Valgkampen begynner å gå mot slutten og Amund føler et behov for å ta et lite oppgjør med det som ikke virker så bra:

1) Årets valg går ut på å velge ut representanter til de respektive kommunene og fylkeskommunene, alle som har med partiet for hele landet å gjøre kunne gjerne trukket seg tilbake og gjort bedre ting enn å blande seg inn. Mange virker som om skal velge en ny regjering.

2) Meningsmålingene viser partiene i sin helhet for hele landet, som om det skulle være de samme sakene i hver eneste kommune, hvilket vi alle vet ikke er korrekt.

3) Lokalpolitikerene må bli mer synlige og formiddle bedre sine saker i sin helhet, inkludert hvordan de har tenkt til å gjennomføre planene, gjør det oversiktlig fra alle kanter ikke bare de store målene. Propagandaliknende papir i posten og skummelt godteri utenfor Rema 1000 er langt fra tilstrekkelig. Kunne også vært en fordel om partilederene i partiene sentralt her kunne holdt seg litt mer i bakgrunn, de kan få slippe til når hele landet skal få stemme til samme organ (eks. Stortingsvalg).

4) Respekter alt som blir sagt, demokratiet har en ånd, ikke bare funksjon.

Godt valg

A.K.B

Fredag 22. Juli 2011

Dedikert til de døde, skadede og deres pårørende etter bombene i Oslo og massakeren på Utøya.


At et terrorangrep eller noen liknende hendelse også kunne ramme oss i Norge har vært en tanke som ikke har streifet oss hver dag, men selvfølgelig ligget som en liten mulighet. Men denne veldige dag som en slik forkastelig handling inntreffer er det uvirkelig, vi har også sett hvor vanskelig det kan være å få oversikt på en slik hendelse mens den pågår. Enda hvor den starter eller hvor den slutter heller ikke er lett å klarlegge.

Å gå i en slik fryktelig tilstand er noe vi ikke kan ta inn over oss, uansett hvor trykkende den kan være, vi må sørge over dens ofre, men også få vår styrke fra dem til å kjempe videre, mot ondskapen, frykten må aldri få ta over våre liv.


Hendelser som dette er uansett forkastelig og uforsvarlig, men må vi aldri skape mer hat og smerte i verden av disse, vi må styrke vårt samhold og stå sammen mot all ondskapen. Det er synd at dagens hendelser desverre ikke bare måtte ramme oss materiellt, men også forsøke å ta fra oss vårt verdifulle demokrati. Vårt demokrati og engasjement er verdier mange andre steder i verden ville betalt den dobbelte pris av gull for å komme nær. Forferdeligheten ved det hele var at så mange liv måtte gå tapt i dette forkastelige forsøket.

Med de dypeste kondolanser til de nærmest rammede og hele det norske folk.
A.K.B.

Mens vi venter på Eksamen

Første meditasjon over kunnskapen


Eksamen er denne begivenheten da kandidatens kunnskap i sitt fag skal bedømmes. Allerede her virker dette dramatisk, at all kunnskap skal bedømmes i en håndvending. Eksamen kan dog som vi kanskje har antydet ha både negative og positive sider. De positive kan være at man sitter igjen med kanskje mer kunnskap etter innøvelsen pga. den pressende situasjonen og at man kan holde seg aktsom ovenfor en mulighet i stedet for flere. De negative derimot kan være at man øver kun til denne situasjonen og sitter igjen med lite kunnskap ellers og etter, f.eks. at man kun øver inn det aller nødvendigste. Dette vil blant annet kunne få følger for forholdet mellom de teoretiske og de praktiske sidene ved faget. Også risikofordelingen må sies å trekke mot det negative, at så mye skal hvile på én begivenhet.

Det kan ikke legges skjul på at dette er et meget gammelt og omdiskutert opplegg. Men så er det alltid noe spesielt rundt eksamen, med alt kaos og spontane spørsmål på alle kanter. Mest av alt kanskje frustrasjonen over alle de sidene du ikke fikk lest bare en gang til. Men det er da godt å høre av de erfarene at sensor skal har egentlig ikke til hensikt å stryke oss (selv om at det kan noen ganger være tvil), men å få oss til å vise dem vår kunnskap og føle at det er bra nok. Her skal vi ikke ta standpunkt, siden sensor også er individuell. Så som metoden til hver kandidat, noen leser for harde livet de timene som eksisterer i døgnet de siste ukene, mens andre går rundt i koma og leser litt her og der.

Det eneste vi kan gjøre er å forsøke så godt vi kan, og ta det hele egentlig med ro, vi skal ikke gjøre noe mer enn hva vi skal gjøre til daglig, uansett hvor alvorlig det ser ut, mens vi venter på Eksamen.

Thi Thi alle sammen.

Ingenting uten Bring?

Dedikert Siham Himmich.

Våren betyr som kanskje mange vet syklister, særlig de mest harde av dem. Med sine hjelmer som aliens, syltynne dekk og litt for små fargerike drakter farer de rundt om kring. Bilistene har en evig kamp med å kaste dem ut i de mange nye fine gangveiene, mens fotgjengerene ber dem om å holde seg unna der man går. Sistnevnte lidere skal denne gangs innlegg omhandle.

Ved Tullinløkken, som nettopp har mistet sin grønne Bratwurst for en måned eller to siden, må det tydeligvis holde til noe for postens bedriftsarm, Bring. Her kommer disse limegrønne kondomracerene rundt hjørnet på fortauet og i veien så alt i fra lovsamlinger og solbriller til kaffekopper og turbaner holder på å gå heden. Livsfarlige får de vite at de er (det skal dere i hvertfall ha mitt ord på), her de bare brøyter seg frem i full fart, og den stakkars fotgjenger som ser noe grønt hundre meter borte komme i mot seg, hiver seg bort i noe han tror er siste øyeblikk. De går altså i følge offrene på helsen løs. Man må omtrent noen ganger bli paranoid, at vi har en trikk som prøver å drepe oss noen ganger om dagen er vi vant med, men disse fantomene dukker opp over hele området, uansett hvor vi befinner oss, man kan lett sette sin Chablis i halsen (eller andre steder) når disse farer gjennom trafikken, med en finger i luften, og med kjeften på vidt gap og i verste fall rett mot deg.

Det er kanskje noe med det at posten skal frem.

Med ønsker om en fremdeles usedvanlig god Påske

På Domus Nova

Dedikert Eilert Haug Flyen som takk for å minne meg på å blogge.

        På vei opp mot St. Olavs plass (ja, der med den flyvende aluminiumsfolien) i Pilestredet, står denne massive Stalinblokken vis a vis Helsedirektoratet. En 8 etasjer høy trekantet Legokloss laget i noe som tilsynelatende likner på Lecablokker. Det er noe dystert over dette stedet.

Innvendig skulle det virke lysere, dette er jo tross alt kanskje norges største lekeplass hvor landets kommende jurister har det ustyrtelig morsomt fra morgen til kveld. Inne i sin lille bunker har de alt det meste de trenger, fra det mest nødvendige til franske kokker, Akademika og bønnerom. Lesesaler er det mer enn nok av, dog kanskje ikke alle er der like mye, mens noen har mildest talt flyttet inn. Essensen er at de skal sitte her og grave seg ned i sin juridicum, det vil med andre ord si: hold kjeft, hold øynene i bøkene dine og bruk markeringstusjen på alt du finner minimum 8 timer i strekk daglig. Og for Guds skyld, ta med termos!

Denne lille perlen er ikke helt som andre områder av universitetet, her er det faktisk en viss likhet mellom menneskene som oppholder seg der, med noen få unntak. Kanskje en drøm for markant røde, men så lett er det nok dog ikke, for den store majoriteten (bortsett fra de tilsynelatende "normale" menneskene her) er innbitte i kategorien preppy...og disse stemmer neppe på Rødt om så er. 

Mange som går inn og ut av Nova tror ofte at de er litt mer verdt enn alle andre på gaten (siden de studerer jus selvfølgelig) og enkelte elsker å ikke en gang ofre tanken på å forsøke å skjule dette. Leter man etter noen som på helsen løs hiver seg over de mest vågale juridiske problemstillinger er dette stedet, egentlig for å lete etter jusstudenter generelt.

Noen som tydeligvis (skjønt de kanskje ikke får blitt tydelige nok) forstått dette er diverse advokatbyråer og andre reklamekåte instutisjoner, med sine flygeblader som elegant kastes ned i de flittige studentenes bøker. Enkelte er flinke nok til å kun legge propagandaen på de tomme plassene. 

De umotiverte er forsåvidt å finne foran de tre heisene i trappegangen, i håp om at den midterste døren en dag vil åpne seg. 

I morgen vil det være en ny sol som går over vår trekantede Lecablokk, med de tykke vinduene, hvor forhåpningsfulle leser, stille og notatskrivende med en arbeidstid fra 8 til 20...kanskje får vi en ny invitasjon til kurs i morgen også.

Og og å...ingen solskinnshistorie for det norske språk

Jada, så er vi ute igjen allerede, så denne turnoveren går raskt!

En ting som har irritert meg noe grusomt (egentlig jævlig!) og faktisk omtrent bestandig...så lenge jeg kan huske er den katastrofale feilen så mange der ute gjør...de bytter om på og og å. Enten om det så er på Facebook eller i reklame, i aviser eller tidsskrifter.

Jeg personlig har vanskeligheter for å forstå at det i det hele tatt er mulig å bytte ut dette lille ordet som skiller ting fra hverandre og selveste infinitivsmerket på de stedene enkelte gjør. At det i enkelte situasjoner kan komme en viss tvil er ikke å komme bort i fra, men det er fortsatt forskjell på å gjøre to hendelser som gjerne avhenger av hverandre etterhverandre, og ramse opp eller gjøre det samtidig. Hvordan i alle dager skal jeg kunne gå innom Å ta en kaffe? Skal jeg dele meg? Der må det være OG... 

Dette er nok bare desverre et av eksemplene på at det norske språket forringes...neste tema kan jo være kj- vs. skj-, egentlig har jo vår skj- nærmet seg den tyske sch-, men jeg har jo påpekt før at dette landet trenger en oppussing, så dette er kanskje minuset ved dette. 

Men et lite men helt til slutt, språket har alltid forandret seg, og er vel derfor også alltid i konstant forandring...men noen har alltid vært imot det også! 

Amund om blogging

Ok, som dere sikkert har merket...har fått noen kommentarer også, så går dette LITT tregt.

Det var vel som jeg skrev i mitt åpningsinnlegg at jeg ikke helt er med på denne dagboksaken, og heller ikke synes dette er så utrolig gøy. Men jeg skal prøve å lage litt flere innlegg, kanskje om litt enklere temaer og litt flere emner.